Storfamiliens samlingspunkt ytterst i havgapet

Ytterst på Romsdalskysten, der det store havet møter land, finner du Sandøy. På en karrig knaus i Hamnevågen, med utsikt ned til småbåthavnen, har arkitekt Tone Sandøy skapt en moderne og stilren fritidsbolig, perfekt tilpasset terrenget rundt på øya.

Tones far er født og oppvokst på øya, og både Tone og søsteren har feriert her siden barndommen. Nå har den nye hytta på søstrenes barndomsøy, blitt storfamiliens viktigste samlingspunkt på tvers av generasjoner.

Tone jobbet lenge med å finne riktig vinduer. Utfordringen med å forme gode fasader, var å finne den riktige balansen mellom uttrykk og komposisjon i eksteriøret, og innslipp av dagslys på de riktige stedene og innramming av de ønskede utsiktene. For å kunne få til store åpne glassflater, med minimale og elegante profiler, ble det valgt glassfasader fra SAPA.

Tone deler hvordan samarbeidet rundt hytteprosjektet har forsterket familiens bånd. Hun har strebet etter å finne en fin balanse mellom familiens behov og ønsker, og samtidig sikre en arkitektonisk helhet. Hun har brukt store vindusflater for å åpne opp for natur, utsikt og godt dagslys, uten at det går på bekostning av komforten. Det var et ønske om å få naturen tett på og ta inn den flotte utsikten, men likevel ikke åpne opp så mye at man ikke kunne føle seg skjermet. – Når man skal planlegge for flere, så er det også forskjellige oppfatninger om hvor åpent eller lukket man vil ha det. Jeg har prøvd å tilpasse alles behov og oppfatninger. Jeg tror vi har truffet, forteller Tone.

Mulighet for store formater levert på skreddersøm og materialer som tåler de tøffe værforholdene, med mye vind, regn og saltvann, bidro til at både de estetiske og funksjonelle kravene ble møtt.

De elegante mørke aluminiumsvinduene fungerer som en tøff og god kontrast til både innvendig og utvendig kledning. Fasadene har en miks av eksponert betong og teglsteinsflisen Petersen Cover – robuste materialer som ble valgt for å passe godt inn i knauslandskapet rundt. Teglsteinsflisen har en litt ruglete, ujevn overflate, og de store vinduene i aluminium har en oppstrammende effekt på den røffe kledningen. Innvendig er veggene kledd med en lys og elegant poppelfinér, gulvene flislagt med storformat flis. - Det handler om å få til en god helhet. Det har vært veldig viktig med robuste materialer som skal tåle mye, både av værforholdene og av oss som skal bruke stedet. Derfor har valget falt på flis på gulv som tåler skitne støvler som løper inn og ut, tegl som skal vare i flere hundre år og aluminiumsvinduer som vi vet skal tåler klimaet og ikke gi oss noen unødvendige bekymringer. Men dette er alle harde materialer, som alene kan gi et litt for kaldt uttrykk. Derfor har vi innvendig valgt å kle store deler av boligen med tre, både på vegger og himling. Og etter hvert som møbler og annet interiør blir valgt ut, er tre et naturlig valg. Jeg mener vi har lykkes med å sette sammen en materialpalett som totalt gir et varmt uttrykk, sier Tone.

Tone har jobbet mye med landskapstilpasning for å få bygningen godt integrert i terrenget, selv om den er stor. For alle andre enn de som bor på eiendommen ser det ut som om bygningen har én etasje i stedet for to.

Noen diskusjoner har det nok også vært i lokalmiljøet, på valg av så store vinduer og plasseringen av de. Tone forteller at på Sandøy i gamledager hadde man som regel ikke vinduer på sørveggen fordi det var for værhardt, og disse spillereglene kan nok sitte litt i ryggmargen hos folk enda.

Funksjonalitet som glir inn i naturen

Tone og faren har samarbeidet tett for å gjøre bygget så funksjonelt som mulig, samtidig som de tar hensyn til naturen rundt. Tone har utnyttet den flotte tomten med tanke på å få de beste synsvinklene til utsikten mot både bryggemiljøet og det mektige storhavet utenfor. Det har vært svært nyttig at både hun og faren kjenner stedet så godt. – Jeg ville for eksempel ha utsikt til solnedgangen samtidig som jeg ville at bygget skal ligge lavt i terrenget. Samarbeidet med far, som kjenner de lokale vær- og vindforholdene, har ført til at vi også har skapt lune uteplasser i le for nordavinden. Vi har jobbet mye med å finne frem til hvilke forhold det er viktig å ta hensyn til, slik at vi har sikret oss arealer som er gode å bruke, forteller Tone.

Hun har jobbet mye med landskapstilpasning for å få bygningen godt integrert i terrenget, selv om den er stor. -For alle andre enn de som bor på eiendommen ser det ut som om bygningen har én etasje i stedet for to.

Et værhardt ferieparadis i bestandige materialer

Hensynet til naturen og omgivelsene har vært øverst på Tones agenda gjennom hele byggeprosessen. Det var viktig for henne at det ferdige resultatet skulle ha et særegent og moderne uttrykk, uten å provosere for mye.

–Når man bygger på et så lite sted må vi ta hensyn til omgivelsene. Øya har fra før en variert arkitektur og oppgaven var ikke å tilpasse seg en lokal stil. Det viktigste var å jobbe på lag med naturen og finne et formspråk som ikke virker fremmed og hardt mot landskapet. Volumet er brutt opp slikt at det gir dybde og variasjon, og taket har fått en bølgeform som speiler knausene rundt.